Some of my favourites!

Gorgeous! Gorgeous! Gorgeous! som de sier i Lady- maling reklamen. Det er hva jeg har å si om Michelle Williams sitt antrekk under BAFTA utdelingen. Nå er riktig nok dette antrekket spesialdesignet til henne med klær fra H&M, men det skal komme en lignende kjole i butikken til våren.

Grunnen til at jeg måtte skrive litt om dette er fordi jeg selv liker H&M klærne godt, jeg synes de har fått veldig bra kvalitet på kolleksjonene sine og er blitt flinkere til å kjøre ut flere kolleksjoner samtidig, det vil si: mer å velge mellom. De har en ungdomskolleksjon, og gjerne 3-4 kolleksjoner for damer, som er i alle mulige slags prisklasser. Jeg fant en veske i ekte skinn forleden dag for 700 kr…jeg innser jo at H&M begynner å ta seg opp.

Jeg synes dette var en positiv overaskelse fra en så kjent skuespiller, det var som da Kate Middleton ble sett i klær fra ZARA. Tror det sier noe om at ikke alle velger å gå i Haute Couture antrekk fra de store kjente designer husene. H&M will do just fine. Love it!

Over til noe annet litt morsomt, det er tilbehøret til frk. Williams under BAFTA utdelingen. Hun bærer med seg en clutch veske som ser ut som en bok. På boken står det “The Misfits” av Arthur Miller, som ironisk nok var gift med Marilyn Monroe fra 1956 til 1961. Jeg synes den var artig, jeg har sett litt pån siden til designeren, Olympia Le-Tan og funnet ut at jeg ønsker meg en slik en jeg også, med et annet “cover” . Det er verdt å nevne at Natalie Portman og Clemence Poesy også er blitt sett med hver sin versjon av denne clutchen.

I am a BIG sucker for this day, I always say that I don’t really think much about the day, but when it all comes down to it, I sit and day dream, read funny and sweet love stories in the newspaper. Tonight I’m going to spend time with my bestfriend, Emma, like we did last year aswell. Eventhough I do have a handsome man in my life, he has to work so we’ll have to do some romantic stuff annother day, but thats fine too, I have everyday of the rest of my life to do silly romantic things… hehe <3

I wish you all a romantic afternoon!

Sunday two weeks ago, me and my boyfriend invited some friends over for home made sushi, which we made all by our selves. We made tempura maki, nori, california maki and sake nigiri! And we had so much left over from the scampi so I made some plain tempura or baked scampi. The last picture is silly, but its so cute.

I still have some pictures from Fam Irvoll’s fashion show, that I will post later on. But first things first…any plans for Valentines day tomorrow?

For 4 år siden, spilte Giants mot Patriots, og jeg satt og bet meg i leppene mens jeg heiet på Giants, den gang da imponerte de noe voldsomt. Og i natt tror jeg at jeg opplevde deja vu igjen. For de vant!

Jeg tror jeg har gitt veldig klart utrykk for at jeg ikke liker Tom Brady og Patriots, ikke fordi at de ikke er et bra lag, for de er et himla bra lag, men bra defence og offence, tror det bare er en personlig greie. De gjør meg kvalme…hahaha og nei, jeg vet jeg er jente og sånt, men jeg synes ikke Tom Brady er kjekk. Selvom det så stygt ut en liten stund så holdt jeg trua, og det viste seg og ikke være så dumt!

Må bare nevne at jeg digger Kråkebolla mi, han er snill han, står opp midt på natten for å se Superbowl med meg, selvom han ikke kan så mye, så følte jeg meg KJEMPE tøff som satt og forklarte regler og spillet for han <3

Utenom det så finner dere meg backstage på visningen til Fam Irvoll i morgen! Vi sees

David Beckham for H&M, det var på tide at det endelig ble lagd noe spesielt for menn på H&M!

Vakkert syn…jeg vet at bildene er litt rundt omkring, men jeg ville bare dele dette. Han her er nesten deiligere enn gutten min, men bare nesten!

Yesterday I won this item on Ebay. One of my new years resolution was to buy bags that are in other colors than black. So I thought this yellow bag would do the trick. I have all sorts of outfits ready in my head. So now I just have to wait untill it arrives. YAY!

Jeg fikk et spørsmål fra Cathinka forleden dag, om jeg kunne skrive litt om fremtidsplanene mine. Siden jeg har jobbet bakdelen min av meg de siste dagene…ehm…ukene, har jeg vært veldig sliten, jeg har i tillegg ikke hatt noe blogg-inspirasjon. Så dette synes jeg var hyggelig.

Den største drømmen er hovedsakelig å flytte til England og studere klesdesign/mote, og realisere drømmen jeg har hatt siden jeg var en liten jente. Men jeg er fra et “broken home” som man sier på godt engelsk. Jeg flyttet ut og inn av hjemmet fra en alder av 17, og flyttet for godt ut sommeren før jeg fylte 19 år. Den tryggheten ved å pakke sammen og flytte til et annet land har jeg aldri hatt. Ettersom jeg også har flyttet gjennomsnittlig 1 år siden jeg fylte 16. Jeg ser jo på mange av mine venninner at de pakker, flytter og studerer i utlandet. Hvorav jeg har flyttet nok og trenger mer tid til å få et “stabilt” og “trygt” hjem her i Norge, før jeg drar utenomlands og starter helt over. Det er ikke noe jeg er klar for å “offre” helt ennå, for nå går ting veldig bra.

Noen av mine fremtidsplaner forandrer seg hele tiden og noen ting SKAL jeg gjennomføre før eller siden. Jeg har også tenkt på at man ikke må gå den klassiske veien for å nå toppen, da tenker jeg på den formelle utdanningen mange har, som å få seg en utdanning innen søm, bli skredder. La oss ta stylist som et eksempel, før var det ingen skole man kunne gå på som utdannet deg til tittelen “stylist”. Nå finnes det skoler. Kjendis stylist Rachel Zoe er en selvlært stylist uten formell utdanning. Hun styler mange av de største Hollywood kjendisene den dag i dag.

I en alder av 22 år har jeg oppnådd mye ting som jeg er meget stolt av (jeg har brukt lang tid på å si at jeg er stolt av meg selv og mene det, FYI!). Da jeg var 18 år lagde jeg min første kolleksjon, fra skisser til ferdig produkt, i den forbindelse meldte jeg meg på UKM som gav meg sjansen til å vise fram klærne mine midt på Kjøpesenteret grønland Bazaar og ikke minst sentrum scene. Dette åpnet muligheten til flere klienter. Etter dette har jeg drevet med flere private sømoppdrag, før jeg startet på SoFI (school of fashion Industry) og ble utdannet motekonsulent. Sommeren 2011 startet jeg min eget enkelmansforetak, klesmerket “YEN DIEP HAN” som forholdsvis er mitt lille leke firma, når jeg lager klær til andre blir for mitt eget merke. På toppen av alt dette har jeg fått et slags “intership” hos Fam Irvoll, hvor jeg hjelper til med kolleksjonen hennes fram til Oslo Fashion Week. Alt dette gjør jeg ved siden av å ha en fast jobb.

Ja, mulighetene er mange, jeg må bare bruke mine kreative evner til annet enn å sy og skape, men også forme min egen fremtid og veien dit. Jeg liker å tenkte at jeg er ikke som alle andre, jeg må kjempe litt hardere og tenke mye utenfor boksen fordi jeg blant annet ALDRI har hatt den økonomiske tryggheten som flesteparten av mine venner har, design for meg går på rent og pur talent, det er slik jeg skal klare å nå mine mål, få internships, få stipender osv. Jeg har ikke råd til å gå på privatskole (ESMOD f.eks), jeg må kunne ha en fast inntekt ved siden av, altså jobbe, eventuelt finne en utdanning som gir meg lån, samt gratis skolegang (høgskolen, kunsthøgkolen)

Jeg har stor tro på at jeg slår gjennom som designer i fremtiden, alt til sin tid, det er en lang prosess. Først og fremst så vil jeg ha et stødig grunnlag og masse erfaring, og jobben jeg har nå gir meg muligheten til det. Som jeg skrev, det er min kreative måte og nå mine drømmer på, enn så lenge.

Nå kjente jeg at det ble litt ensformig fordi jeg har skrevet mye om mine ambisjoner om å bli en motedesigner. Men jeg har en back-up plan også. Jeg tenkte jeg skulle prøve med med en utdanning innen ledelse og administrasjon også, høgskolen tilbyr dette. Jeg skal søke i år og se om jeg kommer inn. Jeg tenker det er greit å ha noe å falle tilbake på dersom jeg ikke skulle klare meg som designer. Jeg må være litt smart med min egen fremtid også, det er viktig for meg.

Årets Akefest i grefsenkollen ble en suksess som året før (og årene før der igjen, hvor jeg ikke var med). I år ble vi 80 pers, jeg tror det var litt fordi snøen kom så sent. Men jeg skulle ake uansett hva, snø eller ikke snø! Jeg møtte Monica og Kine som jeg ble kjent med i fjor og i år tok jeg også med Maria, hun ene som jeg bor med. Det var kjempe gøy! Jeg skal ikke begynne å snakke om hvor store inntak av alkohol det ble, men jeg kan si det slik at det ble mer enn nok! Dette er noen av bildene.

[youtube width="600" height="400"]http://www.youtube.com/watch?v=UJtB55MaoD0[/youtube]

Jeg er utrolig lykkelig i disse dager (har jeg skrevet det før?). Plain and simple lykkelig. Jeg har sinnsykt stappet kalender, men dæven det føles godt, alltid ha noe å gjøre, selvom det føles ut som jeg ikke har noe å gjøre av og til, sinnsykt selvmotstridene i grunn.

Jeg har dilla på denne sangen med Kanye. Livet er godt, livet er herlig, jeg tror aldri at det har vært bedre. Jeg hjelper til hos Fam, det er som en drøm. Jeg trives godt i jobben min hos Fujitsu. Jeg har et godt forhold med HELE familien (og hvem skulle trodd det), jeg er helt seriøs! Har fantastiske venner, har en fantastisk kjæreste. Vet ikke om jeg kan be om noe annet?

hahahahaaa Jeg har store planer om å bare nyte det. Sannheten er at alt har vært litt overvelmende for meg i det siste, alt har vært litt godt til å være sant, så jeg har kanskje ikke satt like mye pris på det som jeg burde, jeg burde skamme meg. Men jeg tar tak i det nå, lukker igjen øynene mine, smiler bredt, mens jeg hører på “Welcome to the good life”. Jeg er sikker på at dette er Kharma…in a good way!

______________________________________________________________________

I am so happy these days (have I written it before?). Plain and simple happy. I have an incredibly fully booked calendar, but darn it feels so good, to always have something to do, eventhough it feels like I don’t sometimes, very contradicting is’nt it?

I am totally digging this song with Kanye. Life is good, life is great, I don’t think it has ever been any better than now. I am helping Fam, it’s like a dream. I love my job at Fujitsu. My relationship with my whole family is just amazing (who would have thought?) I’m serious! I have amazing friends and a great boyfriend. What more can a girl ask for?

hahahaha, I have big plans to just enjoy the ride. The truth is that the whole thing has been overwhelming for me lately, everything has been a little too good to be true, I might not have appreciated it as much as I should. Shame on me. BUT I am doing something about it now, I will close my eyes, smile while I listen to “Welcome to the good life”. I’m sure its Kharma…in a good way!

]]> http://christinadang.com/welcome-to-the-good-life/feed/ 3 http://christinadang.com/first-day-at-fams/ http://christinadang.com/first-day-at-fams/#comments Tue, 17 Jan 2012 13:05:08 +0000 Evy <3 http://christinadang.com/?p=2464

I forrige uke hadde jeg min første dag hos Fam. Gjett om jeg var spent og nervøs! Jeg husker jeg kom inn døren til butikken/studioet og der satt Fam og heklet på en gul strikket genser. Hun skulle bare vise meg hva jeg skulle gjøre. Årets kolleksjon heter SLIM (som i gørr) .

Senere samme dag, fikk vi besøk av Fam’s venninne Samsaya og hennes hund Walter. Det var utrolig koselig å få hilse på og leke litt med Walter. Samsaya er utrolig hyggelig og morsom. Vi diskuterte blant annet twitt for twitt (?) og at vi burde lage en morsom motpart-show om jeg kan kalle det for det. Alt i alt gikk ting veldig bra tross til håndeddet mitt. Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake å hjelpe til!

______________________________________________________________________

Last week  had my first day helping Fam Irvoll (Norwegian Designer). I was so excited and nervous. I remember I came in the door at her studio and there she sat sewing something on a knitted sweater. And then she showed me what to do. This years theme for her fashion show is SLIME.

Later that same day, a good friend of Fam came to visit with her dog, her friend known as Samsaya (norwegian artist) was such a joy to get to know, and she does have a cute dog aswell! We talked about the premiere of new norwegian tv-show and loads of other things. I think it went well, I had a blast helping out, eventhough my hand is aching. I’m really looking forward to help out some more!

I går feiret vi min kjære Kråkebolles bursdag. Han har egentlig ikke bursdag før mandag, men siden vi begge er litt opptatte så måtte vi feire før, ettersom jeg tar bursdager så høytidlig. Vi lagde litt mat sammen, det ble innbakt scampi med woket grønnsaker  og cashewnøtter, ufattelig godt! Jeg stod for scampiene så…creds til meg! Etter middag dro vi på kino og så moneyball også og dro ut å kjøpte is (jeg hadde så lyst på is)! I morgen skal vi bake kake, så det blir bra. I bursdagsgave hadde Kråkebolla fått nemo-tøfler og brokkoli-bukett pakket inn i floriss papir (ekstremt intern spøk), hahah, gjett om han trodde han fikk blomster, haha!

For noen dager siden hadde jeg min første dag hos Fam Irvoll, jeg tok noen bilder, jeg vet ikke helt hvordan hun og Thomas er med bilder til blogging og sånt, har ikke spurt ennå, men jeg tar litt sånne ikke-sensitive bilder, så det er vell ok. Skal legge inn et innlegg om det senere. Men nå…tilbake til min kjære <3

______________________________________________________________________

Yesterday we celebrated my BF’s birthday. His birthday is not untill monday, but we had to celebrate it yesterday because we’re both busy on monday, and birthdays for me are important to celebrate. We made some food together, he descided on baked scampi, woked vegetables with cashewnuts, so good. I made the scampi so…creds to me! After dinner we went to the movies and watched Moneyball and after that we went out for some ice cream, or I had ice cream and he bought candy. His birthday gifts was clownfish slippers and broccoli wrapped up in giftpaper from the flowershop (its a personal joke), and boy did I fool him, he thought that I had bought flowers. haha! Tomorrow we will be making the birthday cake, so exited, as we are trying out a new recipe!

A couple of days ago I had my first day helping Fam Irvoll (the norwegian designer), I took some pictures, I dunno if she would like it, me running around taking pictures. Not that I have asked, I should though, its nothing that would reveal her collection or anything, so I guess its fine. I’ll write about it some more later. But now…back to my love <3

Jeg driver veldig sjeldent på med blogg anbefalinger, men når en venninne av meg har begynt å blogge må jeg fortelle om det. Dette er en skole venninne som jeg gikk på videregående med, vi gikk design og tekstil sammen. Flott jente dette her asså. Hun skriver på sin blogg om rawfood og supermat. Noe jeg i hvertfall setter stor pris på ettersom det er for lite utbredt her i Norge.

Hun skriver om trening og kosthold, jeg synes hun har mye bra på bloggen sin, tross til at hun er relativt ny i bloggverden. Jeg selv skal inn i et strengt treningsregime og på Therese sin side kan jeg få tips, oppmuntring og ikke minst oppskrifter på sunn drikke og mat!

Sjekk det ut folkens! www.kjernesunn.net

Det er i disse dager jeg faktisk savner iJohnny, jeg savner alle klærne jeg kunne velge å kle han i..men når jeg tenker tilbake på hvor mye jeg og iJohnny kranglet og var uenige så savner jeg han ikke alikevell. Jeg er forelsket i Sam, og vi har et godt forhold! Sam fortjener klær han også, han fortjener å bli dollet med og pyntet og  få vite at jeg setter pris på han.

Jeg har bestilt dette røde dekselet fra duperdigg.no til min vakre Sam! Duperdigg.no er en side hvor du kan kjøpe deksler til din smarttelefon, de har forøverig utrolig bra utvalg på iPhone deksler, noe til HTC og Noe til Samsung samt en del andre duppeditter (de oppdaterer ofte). Alt til en god penge. Jeg har pleid å bestille mine fra ebay, men det er så utrolig variert med forsendingstid, jeg kan ikke bestille for mer enn 200kr uten å måtte fortolle. Jeg slipper det med duperdigg.no,  det er slik at de ordner det og du får varene direkte fra deres leverandør. iLike! Forresten så må jeg nevne at de tar betalt via Paypal og det er jo utrolig smart, ettersom de fleste sidene kun tar visa eller bankkort generelt. Yay duperdigg!

Nå sitter jeg klar som et egg, dekselet er rødt og glitrer, jeg føler den representerer der jeg jobber (fujitsu) samtidig som at den er jentete, kanskje litt i overkant, men jeg falt for det. Trykk her for å komme til DUPERDIGG.NO

Jeg har vært veldig fraværende på bloggen min siste uken. Igjen så må jeg minne dere på om at jeg har forstuet håndleddet, som er på bedringens vei etter 2 ukers tid. Den er ikke helt god men mye bedre. Jeg må også få ut frustrasjonen over at JEG HATER Å VÆRE SYKEMELDT! Som barn var ikke noe bedre enn å være syk og bli passet på, men som voksen så er det ikke fult like gøy. Heldigvis for meg tilbragte jeg de 4 siste dagene med min k-j-æ-r-e-s-t-e (yep, you heard me!). Jeg tror jeg kommer til å referere til han som Kråkebolla heretter

Som den workoholic’en jeg er, tenkte jeg at jeg skulle lese litt manus og greier fredagskveld…intill printern min streiket. Gamle gode som fylte 5 år..er nå (snart) et bedre sted. Jeg måtte kjøpe en ny en, får håpe den gjør jobben sin! Ikke nok med det så har jeg fått en sen julegave av en utrolig snill grand-onkel som betalte for halve speilrefleksen min! Lykkelig liten jente er jeg nå. Jeg starter året med alt jeg ønsket meg. Nå skal jeg bruke resten av året eventuelt årene som kommer til å nyte alt det nyfunnede og ny-kjøpte. Gleder meg sånn til å ta flotte bilder og minner som jeg kan dele med dere! hihi

(Kjole H&M 250kr)

De siste dagene har det vært veldig lite blogging. Jeg ligger hjemme emd bronkitt og et forstuet håndledd, å blogge tar trippelt så lang tid som vanlig så alt må planlegges omtrent. Dette er forsovit første gang jeg blir sykmeldt av legen, og det også på trass, jeg ville egentlig ikke ha og kverrulerte litt med han og hvorfor han ikke burde sykemelde meg. Men jeg har en familie lege som kjenner familien min godt og han jukset. Det endte med at jeg ble sykemeldt en uke…til å begynne med.

Tilbake til nyttårsfeiringen min. Jeg var på middag i bærum, hos Sigrid som hadde gjort en fantastisk jobb med koltbordet, det ble tapas og det smakte himmelsk, tror ved siden av hun så er det kun Eira jeg kjenner som kan lage noe tilsvarende godt!

Etter middagen dro jeg til Rælingen/Lillestrøm som ligger på andre siden av oslo, så det ble 2 timer med buss fra bærum til Rælingen. Jeg var heldigvis fremme før 23.00 så det var ikke så ille. Jeg var ikke i seng før 6 og sovnet vell ikke før 7. Bra aften for å si det slik.

Jeg var ikke hung-over dagen etterpå, soe som viste seg å være en bra ting. Mammaen til Jørgen ordent med frokost til oss, hun er så søt! Og lunsj på mc’ern før jeg omsider ble sluppet av ved Kråkebolla, som jeg skulle tilbringe litt tid med.

Det er gått 5 dager inn i det nye året og jeg tror jeg aldri har hatt en bedre start. Jeg kan ikke huske tilbake til et år hvor jeg har følt meg så lykkelig som jeg er nå. Kan si jeg hadde en litt overraskende og litt av en start på ny året. Jeg har ikke tenkt på nyttårsforsettene mine ennå, men jeg tror jeg allerede har noen ting på denne listen allerede og det er følgende:

-Tillate meg selv å være lykkelig (det høres kanskje dumt ut, men jeg har den oppfatningen av; etter en nedoverbakke kommer det alltid en oppoverbakke, men denne gangen så kan den nedoverbakken være laaaaaaaaaaaaaaaaaang)

-Trene! (i fjor var det trene til sensation white eventet i år er det, hard trening før “we love 90′s” eventet)

- Tillate meg selv å la noen komme inn på meg (rett og slett la noen slippe til i livet mitt, kanskje en spesiell someone-someone *knis*)

- Bli flinkere til å slappe av (har stortsett kalenderen stappfull av planer)

- Bli flinkere til å drikke vann!

..okei det var alt jeg kom på for denne gang. Jeg håper alle har hatt en strålende feiring!

GODT NYTT ÅR!

Morsomste tingen skjedde meg i går på vei hjem fra jobb. Jeg møtte på en av mobberne mine fra Ungdomsskolen. Til min store forbauselse løp jeg rett i henne. Hun så litt rart på meg en stund før hun skrek ut “Dang, åh, jeg mener Christina”, etterfulgt av en rekke spørsmål om hvordan livet mitt var, ettersom hun hadde hørt rykter om at jeg var blitt “barneverns-barn” og droppet ut av skolen.

En del av meg ville bare slå meg vrang og være ekkel mot henne, hun har aldri vært noe grei mot meg, så hvorfor skulle jeg fortsette å være grei mot henne? Men jeg holdt meg god fra noen spydige kommentarer eller noen spesiell reaksjon, bortsett fra at jeg lo og svarte pent “jasså, du har hørt det du ja..?”. Jeg tror jeg på et eller annet tidspunkt sporet litt av oppi hodet mitt og tenkte tilbake på alt hun og klikken hennes gjorde mot meg. Det var en salig blandig av alle hendelsene som en filmtrailer i hodet…

Det siste jeg egentlig fikk med meg henne  spørre om var “Hva gjør du nå?”. Igjen…en del av meg ville at jeg skulle ramse opp alt jeg har oppnådd og hvor stolt jeg er av meg selv fordi jeg faktisk er på god vei til å realisere drømmen min. Men jeg ville ikke gi henne noe grunn til å fortesette å være spydig, ved å fortelle slike ting til henne ville ikke gjort noe nytte for meg, jeg føler jeg ville tatt offer-rollen og det ville blitt en “se på meg, jeg er bedre enn deg”-situasjon og det er det slettest ikke sikkert at jeg er. Jeg smilte og sa jeg faktisk ikke gjorde noe spesielt for tiden, bortsett fra å jobbe. Jobbe som resepsjonist og  med egne prosjekter. Jeg kjente bare at denne jenta ikke hadde forandret seg et gram fra ungdomsskolen, bortsett fra mer sminke og en mer falsk personlighet, hun lo av meg og spurte om det var den eneste ordentlige jobben jeg kunne få ettersom jeg hadde droppet ut av skolen…Jeg kjente jeg pitty-lo av henne tilbake. Er hun virkelig så dum? Jeg skjønte det var for å være ekkel, men fortsatt, det er synd på henne. Jeg innser jo bare at hun kanskje ikke har det godt med seg selv, ettersom at ungdomsskolen snart er 10 år siden.

Jeg har bestemt meg for å prøve å legge ut et innlegg om mobbing, i den forstand at jeg har opplevd det selv og fordi det er en sak nært mitt hjerte. Ingen fortjener å bli mobbet. Mobbingen jeg selv ble utsatt for tror jeg var en blanding av rasisme og sjalusi ( selvom det høres tåpelig ut). Jeg gikk på en ungdomsskole med 500 elever hvorav 4-5 av oss var helt utenlandsk, eller så helt utenlandsk ut.

Jeg tenker ofte på hvordan jeg bearbeidet mobbingen, nettopp fordi 8. og 9. klasse var mest sannsynlig de to verste årene i mitt liv. Kanskje noen lærer noe, eller for nytte av min erfaring . For å gi en kort beskrivelse av hvor vonde de to årene var for meg kan jeg si det slik; jeg har alltid värt en livsglad, engasjert, lidenskapelig og utadvent jente generelt. Ramstad-årene (som jeg liker å kalle det) slet meg ut, fysisk og psykisk, ettersom jeg også var en jente som likte skolen, likte å lære og som generelt var nysgjerrig på mer kunnskap, hadde elevene tatt fra meg lysten til å dra på skolen, lysten til å lære og i det heletatt være tilstede. Skulking begynte å bli en vane, alt for å slippe å bli hengt ut, slippe å bli valgt sist til gruppe prosjekter eller ende opp på gruppe alene. For ja, jeg kan si det sånn av lærerne var like hjernedøde som de som behandlet meg dårlig. De gjorde ikke noe med det i hvertfall. Karakterene mine sank betydelig og med en tiger-mor i hjemmet, var det å gjøre det dårlig på skolen en skam. Mamma tok deretter kontakt med skolen, som mente det var noe galt noe med meg, at jeg måtte gi fra meg noe dårlige vibber siden så mange på trinnet “mobbet” meg, og foreslo at jeg kunne få snakke med en psykolog gjennom skolen…Mamma kjempe for min sak, kjempet for meg, tross til dårlig norsk. Da 9.klasse året var omme, var jeg dødssliten, jeg hadde ikke krefter eller energi til noe, hverken innefor hjemmet eller utenfor. Jeg valgte å bytte skole fordi jeg ikke maktet å føle meg så dårlig ovenfor meg selv lenger, jeg byttet  fra vestkant til en østkant skole med over 30 forskjellige nasjoner, det tror jeg var et av de beste valgene i mitt liv.

Grunnen til at jeg føler jeg må ta det opp er fordi jeg ALDRI fikk forsvart meg selv på den tiden, fordi jeg ikke visste hva jeg gjorde galt, fordi jeg ikke forstod situasjonen. Jeg er oppdratt med at ALLE HAR LIK VERDI, at jeg aldri skal være smålig, men takknemlig for det livet jeg har. Å møte en av mobberne igjen, etter så mange år fikk meg til å innse at jeg aldri har gjort noe galt. Jeg ser i en sterkere grad hva jeg står for, hvilkene verider jeg har og ikke minst hvordan jeg behandler andre mennesker. Med respekt. Ikke glem at du er verdifull og viktig du også, det måtte jeg gjenta for meg selv et par ganger, hjeper at vennene dine bekrefter det også, som mine gjør ofte

Mange av disse menneskene som mobbet meg på den tid, visste kanskje ikke bedre, selvom de kom fra stabile og vellstående hjem, hvorav jeg ikke gjorde dette, tvert om, jeg er fra en familie med mor og 4 barn, jeg har alltid hjulpet til der, husareid, barnevakt og alt som kommer med det. De visste ikke noe om hvordan livet mitt var utenfor skolen. Skolen var mitt lille fristed hvor jeg liksom skulle ha det gøy og ikke tenke på alt ansvaret og maset jeg ellesrs hadde. Men de ødela alt ved å mobbe og hakke på, jeg visste ikke hvem noen av dem var, men alle visste hva jeg het og hvem jeg var. Jeg var kanskje bare et tidsfordriv i dems tilsynelatende kjedelige og grå hverdag.

Nå snarere 8 år i etterkant kjenner jeg på meg at noen mennesker aldri kommer til å forandre seg på det punktet. Og ja, det er synd på dem, men så lenge de er komfertable med seg selv og personer som meg selv hever meg over det, så har de tapt. Den de trodde de kunne hakke på meg for sine egene selviske grunner på den tid og nå, men jeg kunne faktisk  ikke brydd seg mindre om alle de smålige, uintelligente  og dumme kommentarene som blir sagt. Nei, jeg har vokst opp og prøvd å gi dem en sjanse, det er alt jeg synes de fortjener. Jeg tror på det å behandle andre som du vil bli behandlet selv. Selvom denne jenta har såret meg, så følte ikke jeg for å ta tilbake på samme måte. Jeg tror suksess er den beste hevnen. Med alt som jeg skal begi meg ut på neste år og fremover i tid så tror jeg at hevnen er bittersweet, som meg selv. Utrolig hvor langt jeg har kommet tross til all motgang.

Jeg er stolt av meg selv!

This second one is also a scent I can’t get out of my mind, its stuck there! So I’m gonna get one of bottle of this one aswell. My girl, Emma Watson fronts this perfume (and Natalie Portman Miss Dior Cherie). I should wait untill I’m going abroad or something, but I need at least one for New Years eve!

I’m truly sorry for my rather dry posts these days, very little fashion and design. But next week I hope all of that will change.

I do wonder if I should make a strict(er) list with my new years resolutions…do you have any?