Archive for the ‘♥ RANDOM THOUGHTS’ Category

Er det noen av dere som gleder dere til denne serien her kommer ut? Jeg vet jeg gjør, hele serien skriker mitt navn. Young Carrie Bradshaw! Young Christina Dang! hahahaha neida, jeg bare tuller… Jeg prøver å ikke ha FOR store forventninger til filmen, for jeg vil egentlig ikke bli skuffet. Det eneste jeg håper er at vi får se hvordan hun har utviklet stilen sin og ikke minst tankegangen, jeg håper vi får oppleve my fashion på 80-tallet.

Så langt er det kun bekreftet at vi blir kjent med den unge Carrie og Samantha. Serien er under innspilling nå og har forventet premiere i august i usa. Anna Sophia Robb spiller den unge Carrie, hva synes vi?  Her er noen offisielle bilder. Jeg gleder meg!

_______________________________________________________________________________________

Are anyone of you looking forward to this series? I know I do, the whole series has my name written all over it. Young Carrie Bradshaw! Young Christina Dang! hahaha, just kidding…I trying not to have any expectations at all, in case I get disappointed, because I don’t want to be. I hope that we get to se how she has developed to become THE CARRIE BRADSHAW and her development in the clothing department, and I hope to experience alot of the 80′s.

So far its only confirmed that we will get to know the young Carrie and Samantha. The series are in post production now and will be expected to premiere in august in the U.S. Anna Sophia Robb will be playing Young Carrie, what do we think? Here are some official pictures. I can’t wait!

Jeg fikk et spørsmål fra Cathinka forleden dag, om jeg kunne skrive litt om fremtidsplanene mine. Siden jeg har jobbet bakdelen min av meg de siste dagene…ehm…ukene, har jeg vært veldig sliten, jeg har i tillegg ikke hatt noe blogg-inspirasjon. Så dette synes jeg var hyggelig.

Den største drømmen er hovedsakelig å flytte til England og studere klesdesign/mote, og realisere drømmen jeg har hatt siden jeg var en liten jente. Men jeg er fra et «broken home» som man sier på godt engelsk. Jeg flyttet ut og inn av hjemmet fra en alder av 17, og flyttet for godt ut sommeren før jeg fylte 19 år. Den tryggheten ved å pakke sammen og flytte til et annet land har jeg aldri hatt. Ettersom jeg også har flyttet gjennomsnittlig 1 år siden jeg fylte 16. Jeg ser jo på mange av mine venninner at de pakker, flytter og studerer i utlandet. Hvorav jeg har flyttet nok og trenger mer tid til å få et «stabilt» og «trygt» hjem her i Norge, før jeg drar utenomlands og starter helt over. Det er ikke noe jeg er klar for å «offre» helt ennå, for nå går ting veldig bra.

Noen av mine fremtidsplaner forandrer seg hele tiden og noen ting SKAL jeg gjennomføre før eller siden. Jeg har også tenkt på at man ikke må gå den klassiske veien for å nå toppen, da tenker jeg på den formelle utdanningen mange har, som å få seg en utdanning innen søm, bli skredder. La oss ta stylist som et eksempel, før var det ingen skole man kunne gå på som utdannet deg til tittelen «stylist». Nå finnes det skoler. Kjendis stylist Rachel Zoe er en selvlært stylist uten formell utdanning. Hun styler mange av de største Hollywood kjendisene den dag i dag.

I en alder av 22 år har jeg oppnådd mye ting som jeg er meget stolt av (jeg har brukt lang tid på å si at jeg er stolt av meg selv og mene det, FYI!). Da jeg var 18 år lagde jeg min første kolleksjon, fra skisser til ferdig produkt, i den forbindelse meldte jeg meg på UKM som gav meg sjansen til å vise fram klærne mine midt på Kjøpesenteret grønland Bazaar og ikke minst sentrum scene. Dette åpnet muligheten til flere klienter. Etter dette har jeg drevet med flere private sømoppdrag, før jeg startet på SoFI (school of fashion Industry) og ble utdannet motekonsulent. Sommeren 2011 startet jeg min eget enkelmansforetak, klesmerket «YEN DIEP HAN» som forholdsvis er mitt lille leke firma, når jeg lager klær til andre blir for mitt eget merke. På toppen av alt dette har jeg fått et slags «intership» hos Fam Irvoll, hvor jeg hjelper til med kolleksjonen hennes fram til Oslo Fashion Week. Alt dette gjør jeg ved siden av å ha en fast jobb.

Ja, mulighetene er mange, jeg må bare bruke mine kreative evner til annet enn å sy og skape, men også forme min egen fremtid og veien dit. Jeg liker å tenkte at jeg er ikke som alle andre, jeg må kjempe litt hardere og tenke mye utenfor boksen fordi jeg blant annet ALDRI har hatt den økonomiske tryggheten som flesteparten av mine venner har, design for meg går på rent og pur talent, det er slik jeg skal klare å nå mine mål, få internships, få stipender osv. Jeg har ikke råd til å gå på privatskole (ESMOD f.eks), jeg må kunne ha en fast inntekt ved siden av, altså jobbe, eventuelt finne en utdanning som gir meg lån, samt gratis skolegang (høgskolen, kunsthøgkolen)

Jeg har stor tro på at jeg slår gjennom som designer i fremtiden, alt til sin tid, det er en lang prosess. Først og fremst så vil jeg ha et stødig grunnlag og masse erfaring, og jobben jeg har nå gir meg muligheten til det. Som jeg skrev, det er min kreative måte og nå mine drømmer på, enn så lenge.

Nå kjente jeg at det ble litt ensformig fordi jeg har skrevet mye om mine ambisjoner om å bli en motedesigner. Men jeg har en back-up plan også. Jeg tenkte jeg skulle prøve med med en utdanning innen ledelse og administrasjon også, høgskolen tilbyr dette. Jeg skal søke i år og se om jeg kommer inn. Jeg tenker det er greit å ha noe å falle tilbake på dersom jeg ikke skulle klare meg som designer. Jeg må være litt smart med min egen fremtid også, det er viktig for meg.

[youtube width="600" height="400"]http://www.youtube.com/watch?v=FEKEjpTzB0Q&ob=av2e[/youtube]

Jeg er utrolig lykkelig i disse dager (har jeg skrevet det før?). Plain and simple lykkelig. Jeg har sinnsykt stappet kalender, men dæven det føles godt, alltid ha noe å gjøre, selvom det føles ut som jeg ikke har noe å gjøre av og til, sinnsykt selvmotstridene i grunn.

Jeg har dilla på denne sangen med Kanye. Livet er godt, livet er herlig, jeg tror aldri at det har vært bedre. Jeg hjelper til hos Fam, det er som en drøm. Jeg trives godt i jobben min hos Fujitsu. Jeg har et godt forhold med HELE familien (og hvem skulle trodd det), jeg er helt seriøs! Har fantastiske venner, har en fantastisk kjæreste. Vet ikke om jeg kan be om noe annet?

hahahahaaa Jeg har store planer om å bare nyte det. Sannheten er at alt har vært litt overvelmende for meg i det siste, alt har vært litt godt til å være sant, så jeg har kanskje ikke satt like mye pris på det som jeg burde, jeg burde skamme meg. Men jeg tar tak i det nå, lukker igjen øynene mine, smiler bredt, mens jeg hører på «Welcome to the good life». Jeg er sikker på at dette er Kharma…in a good way!

______________________________________________________________________

I am so happy these days (have I written it before?). Plain and simple happy. I have an incredibly fully booked calendar, but darn it feels so good, to always have something to do, eventhough it feels like I don’t sometimes, very contradicting is’nt it?

I am totally digging this song with Kanye. Life is good, life is great, I don’t think it has ever been any better than now. I am helping Fam, it’s like a dream. I love my job at Fujitsu. My relationship with my whole family is just amazing (who would have thought?) I’m serious! I have amazing friends and a great boyfriend. What more can a girl ask for?

hahahaha, I have big plans to just enjoy the ride. The truth is that the whole thing has been overwhelming for me lately, everything has been a little too good to be true, I might not have appreciated it as much as I should. Shame on me. BUT I am doing something about it now, I will close my eyes, smile while I listen to «Welcome to the good life». I’m sure its Kharma…in a good way!

Jeg driver veldig sjeldent på med blogg anbefalinger, men når en venninne av meg har begynt å blogge må jeg fortelle om det. Dette er en skole venninne som jeg gikk på videregående med, vi gikk design og tekstil sammen. Flott jente dette her asså. Hun skriver på sin blogg om rawfood og supermat. Noe jeg i hvertfall setter stor pris på ettersom det er for lite utbredt her i Norge.

Hun skriver om trening og kosthold, jeg synes hun har mye bra på bloggen sin, tross til at hun er relativt ny i bloggverden. Jeg selv skal inn i et strengt treningsregime og på Therese sin side kan jeg få tips, oppmuntring og ikke minst oppskrifter på sunn drikke og mat!

Sjekk det ut folkens! www.kjernesunn.net

Jeg har vært veldig fraværende på bloggen min siste uken. Igjen så må jeg minne dere på om at jeg har forstuet håndleddet, som er på bedringens vei etter 2 ukers tid. Den er ikke helt god men mye bedre. Jeg må også få ut frustrasjonen over at JEG HATER Å VÆRE SYKEMELDT! Som barn var ikke noe bedre enn å være syk og bli passet på, men som voksen så er det ikke fult like gøy. Heldigvis for meg tilbragte jeg de 4 siste dagene med min k-j-æ-r-e-s-t-e (yep, you heard me!). Jeg tror jeg kommer til å referere til han som Kråkebolla heretter

Som den workoholic’en jeg er, tenkte jeg at jeg skulle lese litt manus og greier fredagskveld…intill printern min streiket. Gamle gode som fylte 5 år..er nå (snart) et bedre sted. Jeg måtte kjøpe en ny en, får håpe den gjør jobben sin! Ikke nok med det så har jeg fått en sen julegave av en utrolig snill grand-onkel som betalte for halve speilrefleksen min! Lykkelig liten jente er jeg nå. Jeg starter året med alt jeg ønsket meg. Nå skal jeg bruke resten av året eventuelt årene som kommer til å nyte alt det nyfunnede og ny-kjøpte. Gleder meg sånn til å ta flotte bilder og minner som jeg kan dele med dere! hihi

(Kjole H&M 250kr)

De siste dagene har det vært veldig lite blogging. Jeg ligger hjemme emd bronkitt og et forstuet håndledd, å blogge tar trippelt så lang tid som vanlig så alt må planlegges omtrent. Dette er forsovit første gang jeg blir sykmeldt av legen, og det også på trass, jeg ville egentlig ikke ha og kverrulerte litt med han og hvorfor han ikke burde sykemelde meg. Men jeg har en familie lege som kjenner familien min godt og han jukset. Det endte med at jeg ble sykemeldt en uke…til å begynne med.

Tilbake til nyttårsfeiringen min. Jeg var på middag i bærum, hos Sigrid som hadde gjort en fantastisk jobb med koltbordet, det ble tapas og det smakte himmelsk, tror ved siden av hun så er det kun Eira jeg kjenner som kan lage noe tilsvarende godt!

Etter middagen dro jeg til Rælingen/Lillestrøm som ligger på andre siden av oslo, så det ble 2 timer med buss fra bærum til Rælingen. Jeg var heldigvis fremme før 23.00 så det var ikke så ille. Jeg var ikke i seng før 6 og sovnet vell ikke før 7. Bra aften for å si det slik.

Jeg var ikke hung-over dagen etterpå, soe som viste seg å være en bra ting. Mammaen til Jørgen ordent med frokost til oss, hun er så søt! Og lunsj på mc’ern før jeg omsider ble sluppet av ved Kråkebolla, som jeg skulle tilbringe litt tid med.

Det er gått 5 dager inn i det nye året og jeg tror jeg aldri har hatt en bedre start. Jeg kan ikke huske tilbake til et år hvor jeg har følt meg så lykkelig som jeg er nå. Kan si jeg hadde en litt overraskende og litt av en start på ny året. Jeg har ikke tenkt på nyttårsforsettene mine ennå, men jeg tror jeg allerede har noen ting på denne listen allerede og det er følgende:

-Tillate meg selv å være lykkelig (det høres kanskje dumt ut, men jeg har den oppfatningen av; etter en nedoverbakke kommer det alltid en oppoverbakke, men denne gangen så kan den nedoverbakken være laaaaaaaaaaaaaaaaaang)

-Trene! (i fjor var det trene til sensation white eventet i år er det, hard trening før «we love 90′s» eventet)

- Tillate meg selv å la noen komme inn på meg (rett og slett la noen slippe til i livet mitt, kanskje en spesiell someone-someone *knis*)

- Bli flinkere til å slappe av (har stortsett kalenderen stappfull av planer)

- Bli flinkere til å drikke vann!

..okei det var alt jeg kom på for denne gang. Jeg håper alle har hatt en strålende feiring!

GODT NYTT ÅR!

Morsomste tingen skjedde meg i går på vei hjem fra jobb. Jeg møtte på en av mobberne mine fra Ungdomsskolen. Til min store forbauselse løp jeg rett i henne. Hun så litt rart på meg en stund før hun skrek ut «Dang, åh, jeg mener Christina», etterfulgt av en rekke spørsmål om hvordan livet mitt var, ettersom hun hadde hørt rykter om at jeg var blitt «barneverns-barn» og droppet ut av skolen.

En del av meg ville bare slå meg vrang og være ekkel mot henne, hun har aldri vært noe grei mot meg, så hvorfor skulle jeg fortsette å være grei mot henne? Men jeg holdt meg god fra noen spydige kommentarer eller noen spesiell reaksjon, bortsett fra at jeg lo og svarte pent «jasså, du har hørt det du ja..?». Jeg tror jeg på et eller annet tidspunkt sporet litt av oppi hodet mitt og tenkte tilbake på alt hun og klikken hennes gjorde mot meg. Det var en salig blandig av alle hendelsene som en filmtrailer i hodet…

Det siste jeg egentlig fikk med meg henne  spørre om var «Hva gjør du nå?». Igjen…en del av meg ville at jeg skulle ramse opp alt jeg har oppnådd og hvor stolt jeg er av meg selv fordi jeg faktisk er på god vei til å realisere drømmen min. Men jeg ville ikke gi henne noe grunn til å fortesette å være spydig, ved å fortelle slike ting til henne ville ikke gjort noe nytte for meg, jeg føler jeg ville tatt offer-rollen og det ville blitt en «se på meg, jeg er bedre enn deg»-situasjon og det er det slettest ikke sikkert at jeg er. Jeg smilte og sa jeg faktisk ikke gjorde noe spesielt for tiden, bortsett fra å jobbe. Jobbe som resepsjonist og  med egne prosjekter. Jeg kjente bare at denne jenta ikke hadde forandret seg et gram fra ungdomsskolen, bortsett fra mer sminke og en mer falsk personlighet, hun lo av meg og spurte om det var den eneste ordentlige jobben jeg kunne få ettersom jeg hadde droppet ut av skolen…Jeg kjente jeg pitty-lo av henne tilbake. Er hun virkelig så dum? Jeg skjønte det var for å være ekkel, men fortsatt, det er synd på henne. Jeg innser jo bare at hun kanskje ikke har det godt med seg selv, ettersom at ungdomsskolen snart er 10 år siden.

Jeg har bestemt meg for å prøve å legge ut et innlegg om mobbing, i den forstand at jeg har opplevd det selv og fordi det er en sak nært mitt hjerte. Ingen fortjener å bli mobbet. Mobbingen jeg selv ble utsatt for tror jeg var en blanding av rasisme og sjalusi ( selvom det høres tåpelig ut). Jeg gikk på en ungdomsskole med 500 elever hvorav 4-5 av oss var helt utenlandsk, eller så helt utenlandsk ut.

Jeg tenker ofte på hvordan jeg bearbeidet mobbingen, nettopp fordi 8. og 9. klasse var mest sannsynlig de to verste årene i mitt liv. Kanskje noen lærer noe, eller for nytte av min erfaring . For å gi en kort beskrivelse av hvor vonde de to årene var for meg kan jeg si det slik; jeg har alltid värt en livsglad, engasjert, lidenskapelig og utadvent jente generelt. Ramstad-årene (som jeg liker å kalle det) slet meg ut, fysisk og psykisk, ettersom jeg også var en jente som likte skolen, likte å lære og som generelt var nysgjerrig på mer kunnskap, hadde elevene tatt fra meg lysten til å dra på skolen, lysten til å lære og i det heletatt være tilstede. Skulking begynte å bli en vane, alt for å slippe å bli hengt ut, slippe å bli valgt sist til gruppe prosjekter eller ende opp på gruppe alene. For ja, jeg kan si det sånn av lærerne var like hjernedøde som de som behandlet meg dårlig. De gjorde ikke noe med det i hvertfall. Karakterene mine sank betydelig og med en tiger-mor i hjemmet, var det å gjøre det dårlig på skolen en skam. Mamma tok deretter kontakt med skolen, som mente det var noe galt noe med meg, at jeg måtte gi fra meg noe dårlige vibber siden så mange på trinnet «mobbet» meg, og foreslo at jeg kunne få snakke med en psykolog gjennom skolen…Mamma kjempe for min sak, kjempet for meg, tross til dårlig norsk. Da 9.klasse året var omme, var jeg dødssliten, jeg hadde ikke krefter eller energi til noe, hverken innefor hjemmet eller utenfor. Jeg valgte å bytte skole fordi jeg ikke maktet å føle meg så dårlig ovenfor meg selv lenger, jeg byttet  fra vestkant til en østkant skole med over 30 forskjellige nasjoner, det tror jeg var et av de beste valgene i mitt liv.

Grunnen til at jeg føler jeg må ta det opp er fordi jeg ALDRI fikk forsvart meg selv på den tiden, fordi jeg ikke visste hva jeg gjorde galt, fordi jeg ikke forstod situasjonen. Jeg er oppdratt med at ALLE HAR LIK VERDI, at jeg aldri skal være smålig, men takknemlig for det livet jeg har. Å møte en av mobberne igjen, etter så mange år fikk meg til å innse at jeg aldri har gjort noe galt. Jeg ser i en sterkere grad hva jeg står for, hvilkene verider jeg har og ikke minst hvordan jeg behandler andre mennesker. Med respekt. Ikke glem at du er verdifull og viktig du også, det måtte jeg gjenta for meg selv et par ganger, hjeper at vennene dine bekrefter det også, som mine gjør ofte

Mange av disse menneskene som mobbet meg på den tid, visste kanskje ikke bedre, selvom de kom fra stabile og vellstående hjem, hvorav jeg ikke gjorde dette, tvert om, jeg er fra en familie med mor og 4 barn, jeg har alltid hjulpet til der, husareid, barnevakt og alt som kommer med det. De visste ikke noe om hvordan livet mitt var utenfor skolen. Skolen var mitt lille fristed hvor jeg liksom skulle ha det gøy og ikke tenke på alt ansvaret og maset jeg ellesrs hadde. Men de ødela alt ved å mobbe og hakke på, jeg visste ikke hvem noen av dem var, men alle visste hva jeg het og hvem jeg var. Jeg var kanskje bare et tidsfordriv i dems tilsynelatende kjedelige og grå hverdag.

Nå snarere 8 år i etterkant kjenner jeg på meg at noen mennesker aldri kommer til å forandre seg på det punktet. Og ja, det er synd på dem, men så lenge de er komfertable med seg selv og personer som meg selv hever meg over det, så har de tapt. Den de trodde de kunne hakke på meg for sine egene selviske grunner på den tid og nå, men jeg kunne faktisk  ikke brydd seg mindre om alle de smålige, uintelligente  og dumme kommentarene som blir sagt. Nei, jeg har vokst opp og prøvd å gi dem en sjanse, det er alt jeg synes de fortjener. Jeg tror på det å behandle andre som du vil bli behandlet selv. Selvom denne jenta har såret meg, så følte ikke jeg for å ta tilbake på samme måte. Jeg tror suksess er den beste hevnen. Med alt som jeg skal begi meg ut på neste år og fremover i tid så tror jeg at hevnen er bittersweet, som meg selv. Utrolig hvor langt jeg har kommet tross til all motgang.

Jeg er stolt av meg selv!

Every month I usually set up a wishlist for the month, which is bascily thing I want or need for the up comming month. Or just things I want. This time I actually want two types of perfume, which smells like heaven. This first one, Miss Dior Cherie, I borrowed from my mum on my birthday, and a couple of men at work  gave me  good responses on that scent. Which means that it must be a good one, and I can’t get this smell of my mind.

This second one is also a scent I can’t get out of my mind, its stuck there! So I’m gonna get one of bottle of this one aswell. My girl, Emma Watson fronts this perfume (and Natalie Portman Miss Dior Cherie). I should wait untill I’m going abroad or something, but I need at least one for New Years eve!

I’m truly sorry for my rather dry posts these days, very little fashion and design. But next week I hope all of that will change.

I do wonder if I should make a strict(er) list with my new years resolutions…do you have any?

Da var julen over for denne gang og jeg er tilbake på jobb. Siden det er meget rolig her jeg er i dag så tar jeg meg friheten til å gjøre et lite blogginnlegg. Håper alle har hatt en fin jul og spist masse julemat! Jeg er virkelig utmattet etter å vært husmor. I går brant jeg meg på armen i tilegg, og det etterlot seg et lilla merke og svir som F***! Kjennes ut som om jeg er lam i hele armen!

Utenom det så prøver jeg å finne ut av hva jeg skal gjøre på nyttåraften etter middagen, jeg vil aller helst holde meg i byen, det finnes jo både muligheter i Lillestrøm og Bærum…valgets kval altså. haha…de smålige problemene mine. Jeg ler.

Jeg kjenner jeg har fått for lite søvn..haha jeg er nå i hvertfall lattermild på jobb, noen må jo skape stemning!

Oooh, og etter jobb i dag skal jeg danse ballroom med Anthony, jeg vet ikke helt hvordan formen er til det, jeg tror jeg skal satse på at han heller lærer meg noe freestyle, eller noen morsomme moves, jeg innså nettopp hvilken fullpakket uke jeg har, jeg lover at jeg skal roe meg ned i 2012, men når jeg tenker meg om så skal jeg jo både jobbe for Fam og har fått stilling som kostyme designer for en film om Lier Mentalsykehus, mye på tallerknen nå :)

I natt var en av de nettene hvor jeg har følt meg veldig sentimental. Det har vært mye å gjøre i det siste og mye som har skjedd. Selvom jeg vil si at jeg er en jente som er sprudlene og positiv så har jeg faktisk mine dårlige dager også. Og av og til må jeg få lov til å klage litt på bloggen selvom jeg unngår det veldig. Jeg er tross alt bare menneske jeg også.

Så midt på natten, etter å ha sovnet på sofaen spretter jeg  opp 01.00 og går meg en tur, noe jeg gjør spontant en gang i blant når jeg må få litt sjelfred. Jeg glemte selvfølgelig at voldtektsraten er høy her i Oslo…ingenting skjedde ute heldigvis. Bortsett fra at jeg ringte Christina og hikstet og gråt. Jepp, jeg tror vinterdepresjonen har nådd meg…søren også! Christina forblir nattens helt og jeg er evig takknemlig for at hun minner meg på hvilken fantastisk person jeg er, noe jeg glemmer innimellom. Stygg uvane.

Planene framover nå er følgende, siden jeg liker å holde meg selv opptatt og i aktivitet med gjøre ting jeg elsker, har jeg bestemt meg for følgende:

- Lage hundrevis av kjoler og ha mange photoshoots sånn at jeg får bygd opp portføljen min

- Søke skoler, både i utland og innland, har lenge følt at jeg ikke har vært klar for det, men teknsisk sett så er det ingenting som holder meg igjen fra å bli i Norge (utenom mine fantastiske venner)

- Reise mye, «O store utland, som jeg lengter etter å komme meg ut i det fri»

- Fortsette med trening og dansing. Dette året har vært et fantastisk trenings år. Jeg har tatt meg selv i å løpe 1 mil og greier FØR jeg skal på jobb, og helt ærlig, ville jeg aldri trodd for 3-4 år siden at jeg kom til å være så flink, med så fine resultater. Elsker Elixia for Burlesque timene de har satt opp.

- Ta opp sang. Holdt på med det siden jeg var liten, liker at jeg føler meg fri når jeg synger. Jeg fikk for meg for noen uker siden at jeg vil holde intim konsert for Vero. Meg og en guitar mann, tenk så fint. Forrige sangpedagogen min utfordret meg til å synge karaoke i edru tilstand på en karaoke bar…kanskje på tide å ta utfordringen -TROSS til sceneskrekk!

Tror den listen blir en type nyttårsforsette-liste. Og så langt ser den virkelig ikke dårlig ut…

Forresten så er det den røde luen jeg strikket til meg selv for noen uker siden. Fin sant! Jeg elsker den i hvertfall!

I’ve gotten so many pretty birthday presants. I think I got a little bit of everything I wished for, specially my new tooth brush, eventhough me and my Oral B have our differences, lik; it means I’m brushing my teeth too hard so it either stops brushing or make this horrible beeping sound, haha, gotta love it. And the chanel perfume from my mummy was JUST what I needed, but I’m gonna get me one more perfume, simply because I deserve it!

These «past birthday»-days has been hectic, I’m working and working. I got a very nice job offer as a costume designer for a norwegian movie, which will be shown in the cinemas in 2012 or 2013, I think. All I have to say is good things are happening to me

[youtube width="500" height="300"]http://www.youtube.com/watch?v=tg00YEETFzg[/youtube]

I can not believe that my favourite singer has teamed up with my favourite DJ at the moment! Sick. I love this collaboration! Rihanna and Calvin Harris, can’t get any better than this for me! The stylist in this music video is the Famous Mel Ottenberg, who’s known for styling James Franco into a lady for the cover of candy Magazine.  Mr. Ottenberg has styled some of the stage outfit for RiRi’s Loud Tour aswell. Do we love it, or do we love it?!

Jeg startet å tegne mennesker da jeg var 7 år gammel crika (helt sikker før også)…det er hvertfall hva jeg har igjen av bevis, dette er jo gull verdt for meg. Jeg er min egen inspirasjon. Og til min egen forskrekkelse så lurer jeg på hva jeg drev med som 7 åring..? Kan ikke huske jeg «stekeegg» eller gikk i «butiken» ikke alene i hvertfall..haha jeg ler meg ihjel. Men det er godt å vite at jeg alltid har hatt streken inne.

I started drawing people at the age of 7 (possibly sooner), thats at least what I’ve got proof of. This is worth alot for me. I am my own inspiration. And to my big surprise, I really wonder what I did as a 7 year old girl…? I can’t remember I was frying egs or went grocery shopping alone…omg, look at that! I’m laughing so hard right now. But at least its good to know I’ve always had it in me.

Jeg har i disse dager tenkt litt på hva jeg skal gjøre til høsten. Jeg har jo tenkt til å bli i norge enda litt til, jeg vet jeg har dyttet england-studiene lengre og lengre bort. Men jeg må være realistisk uten rikitg grunnlag og en tykk og god portfølje kommer jeg ikke inn på fashion studier der, ikke på de bedre skolene anyways. Siden jeg også har fulltids jobb (som jeg elsker by the way) så må jeg tenke litt smart over hva jeg kan gjøre ved siden av. Jeg vil veldig gjerne bruke fritiden min på noe nyttig. Så hva er ikke bedre enn å studere noe eller lære seg et nytt språk?

- Det som står øverst på listen er å søke meg inn på Universitet i Oslo på årsstudiet Kunsthistorie, for det er et bra grunnlag for design studiene mine. Men siden jeg veksler mellom tidlig og senvakt på jobb må jeg høre hvordan de har lagt opp undervisningen. Jeg håper at det går opp i opp, for da er jo dette VELDIG aktuelt.

- Etter det vil jeg faktisk lære meg fransk, da tenker jeg ikke på grunnkurset, der man lærer det grunnleggende, jeg tenkte å lære meg så mye at jeg kan forstå det og snakke det og evt. skrive. Jeg skal inn i mote og design-industrien og fransk er helt sikkert smart å kunne.

- På tredje plass finner vi enda et språk, japansk. Jeg burde egentlig lære meg kinesisk siden jeg er halvt. Men det hører jeg er vanskelig. Japansk er hakket lettere og det er jo noe jeg ønsker å lære for min egen del, det japanske språket har kanskje ikke sååå mye å gjøre med at jeg vil bli designer.

- Fjerdeplassen har jeg skrevet at jeg vil ta mer sømkurs, og lære mer avanserte syteknikker og bli mer sikker på min søm, og kunne sy veldig avansert. Greit, dette er en ting jeg kan gjøre hjemme også å være bli selvlært, men det er ikke like motiverende alltid…

- Jeg vil begynne å ta lappen, spesielt nå som jeg har råd til den…

- evt. jobbe med egne prosjekter, men regner med at det gjør jeg uansett underveis…

Valg, altså…alle disse valgene…

Photo: Jan Ivar Vik

Jeg fant en artikkel da jeg leste på vg.no i dag. En liten artikkel om to barn som forelskelset seg på flyplassen. Med historien var det lagt til en utrolig fin bildeserie. Foreldrene tilbarna gjenforteller det de så og hørte. Og historien er så utrolig søt og bilde viser ren kjær glede, jeg blir så glad inni meg! Spesielt da jeg leste:

- På vei hjem fra Gardermoen til Sarpsborg var Benjamin i strålende humør, og sang hele veien «inni meg så bobler det fram en glede», forteller Vik.

Les hele artikkelen her

Se bildeserien her

Sola og våren er her dere, smil og vær glad!

Husker dere at jeg var med i konkuransen hvor man kunne sende inn forslag til navn på bloggen til visit britain? Vell, jeg vant den konkurransen! Mitt navn-innslag til bloggen er nå offisiell! www.britainbyheart.com.

Jeg er så utrolig glad, Strobritania er et av mine favoritt land, elsker språket, elsker kulturen. Dette landet har en spesiell plass i mitt hjerte. hehe. Dette vil jeg nok huske resten av livet mitt. Jeg linker dem også til bloggen. Read the rest of this entry »

Dette er mine nye headsett, det er slike in ear propper som dere kanskje ser.

Jeg vet ikke helt med dere, men jeg er avhengig av musikk, jeg kjøpte meg ny iPod for to måneder siden og er fornøyd med den som alltid. Men hater selvfølgelig, som mange andre, øreproppene som følger med iPod, selvom de er noe behageligere enn vanlige. Når jeg først setter på musikken så ønsker jeg å høre KUN musikken, slik at headsett som man kan høre skrikende babyer gjennom på t-banen, bussen, toget eller flyet, duger ikke. Spesielt ikke på flyet!

Så, etter å ha prøvd utallige mange forskjellige headsett, der jeg har ødelagt alle på kort tid, var jeg dritt lei. Jeg har jo tenkt at jeg kanskje ikke har visst hvordan man behandler øreproppene på en ordentlig måte, siden de er blitt ødelagt så mange ganger, men man lærer å «Håndtere» deme tterhvertt. Det er forferdelig irriterende å punge ut med  en del penger for noe som burde holde…en stund hvertfall.

Så, jeg dro innom Telebutikken og skulle ha et par skullcandy headsett, men det solgte de ikke lengre, selgeren der, prøvde å selge meg disse AKG øreproppene, som jeg nølte med å kjøpe ettersom at de kostet litt mer enn hva jeg var villig til å betale for, spesielt når jeg er sikker på at kommer til å slutte å virke etter en liten stund. Som den selgeren han er begynte med salgstriksene sine, og etter mange forsøk og mange triks, sier han at AKG har en to-års garanti, og det vant meg over (det enkle er ofte det beste…gå rett på sak), jeg spurte ganske nøye hva garantien gjaldt, og han sa det at hvis de skulle slutte virke, kunne jeg komme tilbake også skulle vi sende dem inn og deretter ville jeg få nye.

Han sa en hel del mer, som jeg ikke husker, men jeg har kvitteringen MED navnet til selgeren på, slik at I will haunt him down, hvis det skulle vise seg at jeg ikke får nye når disse blir ødelagt innen garanti-tiden. Men når jeg sier ødelagt så mener jeg ikke at jeg dypper disse i vann og hopper og tramper på dem og forventer at jeg får nye. Jeg tenker mer på de gangene jeg har satt proppene i øret og den ene plutselig ikke virker på den ene siden, eller når de gnistrer og gir deg konstant støt, eller når du har på det høyeste volumbegrensningen og fortsatt høres det ut som at sangen blir hvisket i ditt øre. De «naturlige» årsakene…

Så merk mine ord kjære leser, I WILL HAUNT HIM DOWN!

Så bortsett fra det, må jeg si at dette må ha vært de beste øreproppene jeg har hatt…så langt. De sitter ekstremt behagelig på øret, selvom de så store og klumpete ut, all lyd forsvinner, litt uheldig for de som sender meg sms eller ringer. Men det er godt å kun høre musikken når jeg sitter på offentlig transport. Disse anbefaler jeg!

Dette juletreet er mitt favoritt juletre så langt, det har blitt lagd to andre dyre juletre i «samme» prisklasse om jeg kan si det på den måten. Men dette er min favoritt.

Denne ble lagd i Singapore i 2007 av juvelist Soo Kee Jewelery. Dette juletreet har 21 798 diamanter på totalt 913 karat. Den var også dekorert med 3 762 krystal perlser og 456 lys, og kostet $1,005,000, ca 6 millioner kroner.

Tror jeg må klare meg med et vanlig grantre med litt plast pynt, i verstefall det plastic-fantastic juletreet jeg fikk i fjor.

For en uke siden, var jeg på apoteket i forbindelse med noe øyeinfeksjon jeg hadde. Men jeg stod i kø kom jeg over denne pakken. Ettersom at man er rådet til å vaske sminkebørster eller kaste dem, siden bakteriene kan være igjen på dem, tenkte jeg at jeg like godt kunne kjøpe meg nye. Da var det jo perfekt at jeg fant disse. Merket heter eco tools, og er blitt kjempe populære i England. Håndtakene er lagd av bambus og hårene er dyrefri hår. Tenker dette er et godt julegave kjøp. Jeg husker ikke hvor mye jeg kjøpte settet for lurer på om det ikke var 160 kr!!! Da får du også med et sånt slire.

Etter å snakket mye om miljøvennlig materialer i material lære timene, jeg har tenkt på å bli mer miljøbevisst. Visste du at det som forurenser mest i hele verden er klær…? yes, Hvis vi tenker oss at alle har to plagg på seg hver så utgjør det sirka 12 milliarder plagg!!! og det finnes ikke i nærheten av så mange, biler, busser, båter, tog og motorsykler.

Jeg har prøvd disse og er kjempe fornøyd! Regner med at jeg kommer til å gi bort noen i julegave. Glemte å skrive at man får tak i dem på Apotek 1